Flammen & Citronen

Regi/Manus: Ole Christian Madsen

Skuespillere: Thure Lindhardt, Mads Mikkelsen, Jesper Christensen, Peter Mygind, Stine Stengade
Genre: Krim / Drama / Spenning / Thriller / Krigsfilm

Produksjonsår: 2007

Flammen & Citronen er en film basert på en sann historie om to menn som ble kalt "Flammen" og "Citronen". De var motstandsfolk mot okkupasjonsmakten i Danmark under 2. verdenskrig, et par tøffe gutter som slåss for noe de mente var viktig. De mente selv at de kun drepte nazister, eller dansker som jobbet for tyskerne, og ikke "uskyldige mennesker" (altså ikke-nazister), men filmen gir ikke noe entydig svar på om den påstanden er riktig.

Guttene, Bent Faurschou-Hviid og Jørgen Haagen Scmith, er blant de dyktigste motstandsmennene i gruppen Holger Danske. De kjemper helt til siste slutt gjennom den, for mange, uendelig lange krigen.

Det er pene, tøffe menn som spiller i filmen. Dermed blir den mer spennende å følge med på. Filmen er lang, så gjennom de litt ”tørre” scenene, kan det være greit å ha noen pene skuespillere å se på. Skuespillerne spiller bra, og får fortellingen til å virke svært realistisk.

Temaer i filmen er definitivt svik og uærlighet. En av karakterene i filmen, Ketty Selmer, jobber som dobbeltagent for to tyske okkupanter. Hun gir opplysninger om den ene gruppen til den andre. I tillegg til dette, gir hun en motstandsmann, Bent (Flammen), opplysninger om begge gruppene. Ketty gjør dette, sier hun, fordi hun har innledet et forhold til han. Ketty viser seg å være annerledes enn Bent hadde trodd.

Jeg mener denne filmen bør ha 15 års aldersgrense fordi den har en del blodige scener og passer derfor ikke for et yngre publikum.

Filmen er gjennomført bra. Det er gode skuespillere, kulisser og kostymer. Filmen ser veldig ekte ut, og en kan nesten tro at filmen ble spilt inn på den tide handlingen foregår. Hvis en vil lære mer om hvordan de ulike motstandsgruppene og få et bedre innblikk av hvordan de jobbet, får man det gjennom å se denne filmen, i stedet for å lese bøker om slike grupper.

Kilder for å finne filmens produksjonsår og lignende opplysninger fant jeg på filmweb:
http://www.filmweb.no/kino/article166396.ece

Fortelling med seks ord
Hvis du trodde at noveller måtte bestå av minst to hundre ord, så tar du feil!
I følge en artikkel i A-magasinet går det an å skrive fortellinger med kun seks ord! Den som sannsynligvis startet med slike måter å fortelle på, var amerikaneren Ernest Hemingway. Hans kjente ”fortelling” "For sale: baby shoes, never worn”, forteller mye med lite. I A-magasinet står det at en del har tatt i bruk denne formen for fortelling.
Slike noveller kalles mini-noveller eller mikro-noveller. De forteller mye med få ord.
Det går an å få til mange historier ut av seks ord. Slike fortellinger er en fin måte for leseren å bruke fantasien, og prøve å finne ut hva forfatteren har ment med de seks ordene. Leseren lager sin egen tolkning av historien og utvikler den på sin måte.

Tittelen i A-magasinet heter Seksfiksert. Det vil si at mange er opptatt og betatt av sekstallet. Det er som uttrykket 6 om dagen, hvor man skal spise seks frukter eller grønnsaker om dagen. Men det kan jo også ha en annen betydning…

Tall kan en fort bli besatt av. Når jeg er inne på besettelse av tall, må jeg fortelle om filmen kalt ”The number 23”. Mannen i filmen, som spilles av Jim Carrey, blir besatt av tallet 23 og finner ut at det meste kan bli 23 hvis en multipliserer, dividerer, adderer eller subtraherer det. Etter hvert blir han paranoid og tror noe eller noen er ute etter han og vil han vondt.

Det finnes en del kjente historier på seks ord, som jeg ikke tenkte over at bare besto av seks ord.
En jeg liker svært godt er "Livet. Døden. Og alt midt imellom".

Jeg fortsatte fortellingen og den ble slik:
Livet. Døden. Og alt midt imellom.
Mennesker. Dyr. Store. Små. Stygge. Pene
Lykkelige. Ulykkelige. Svik. Trofasthet. Ærlige. Uærlige.
Livet på jorda. Rettferdighet og Urettferdighet.


Bilder: Litteraturhuset

”Norsken og jeg”
Jeg er født i Norge og har en norsk forelder. Det er litt annerledes med meg fordi jeg har en forelder fra Norge og en fra Kapp Verde. Men hjemme snakker vi for det meste norsk. Jeg lærte ikke portugisisk og kreol (hverdagsspråket der som er en blanding av portugisisk og vestafrikansk) før vi flyttet dit og bodde der ett år. Jeg har snakket norsk i alle år og synes det er et interessant språk. Norsk er ikke det letteste språket som finnes, og da mener jeg innenfor grammatikken.

Jeg har nå hatt norsk som fag på skolen i 10 år. Det startet i første klasse da jeg lærte alfabetet. Etter hver t lærte jeg å lese og skrive. Jeg ble interessert i å lese bøker og lese skilt overalt rundt meg. Jeg og venninnene mine satt hjemme hos hverandre og leste de kjente Harry Potter bøkene på norsk. Med en gang vi hadde lært å lese, måtte vi lese alt som sto skrevet rundt oss.

Nå for tiden leser jeg eventyr på norsk for søsteren min, og i sommer da jeg hadde jobb som aktivitør på et eldrehjem leste jeg sannelig for dem også. Da drev jeg nærmest med skuespill og levde meg virkelig inn i fortellingen.
Å lese er for meg nesten det samme som å se på film. Jeg ser for meg karakterene i boka som bilder og skildringene får meg til å se det hele som om jeg skulle vært med i fortellingen.

Bilde: flickrCC