”Norsken og jeg”
Jeg er født i Norge og har en norsk forelder. Det er litt annerledes med meg fordi jeg har en forelder fra Norge og en fra Kapp Verde. Men hjemme snakker vi for det meste norsk. Jeg lærte ikke portugisisk og kreol (hverdagsspråket der som er en blanding av portugisisk og vestafrikansk) før vi flyttet dit og bodde der ett år. Jeg har snakket norsk i alle år og synes det er et interessant språk. Norsk er ikke det letteste språket som finnes, og da mener jeg innenfor grammatikken.

Jeg har nå hatt norsk som fag på skolen i 10 år. Det startet i første klasse da jeg lærte alfabetet. Etter hver t lærte jeg å lese og skrive. Jeg ble interessert i å lese bøker og lese skilt overalt rundt meg. Jeg og venninnene mine satt hjemme hos hverandre og leste de kjente Harry Potter bøkene på norsk. Med en gang vi hadde lært å lese, måtte vi lese alt som sto skrevet rundt oss.

Nå for tiden leser jeg eventyr på norsk for søsteren min, og i sommer da jeg hadde jobb som aktivitør på et eldrehjem leste jeg sannelig for dem også. Da drev jeg nærmest med skuespill og levde meg virkelig inn i fortellingen.
Å lese er for meg nesten det samme som å se på film. Jeg ser for meg karakterene i boka som bilder og skildringene får meg til å se det hele som om jeg skulle vært med i fortellingen.

Bilde: flickrCC